Sway

Ny blogg;

www.turbomus.blogg.no

Det er bare 112 j*vla dager til jeg blir 20 i dag. DET er lite morsomt det. Jeg skjønner ikke aversjonen min mot å bli 20, men jeg føler jeg begynner å bli gammel. VELDIG gammel. Fra 20 og opp går det jo bare nedover. Vi får rynker, må begynne å ta enda MER ansvar, et steg nærmere til hus, bil, lån, og sist men ikke minst; KIDS! Jeg er freaking terrified. Jeg virkelig BEUNDRER, og da mener jeg virkelig beundrer de på min alder og under som får barn nå uten å frike helt ut. Jeg blir kvalm bare ved tanken. Så all kreeds til dere! Fyfaen det er tøft gjort!
Akkurat nå skulle jeg lest på sosialantropologi prøven min, men ja. Å sitte på skolen å lese går under kategorien ?Det Sigrun ikke kan? sammen med nynorsk og å vente på ting. Er det noe jeg slett ikke kan, så er det altså det. Jeje?
Til helga har jeg faktisk tenkt meg bort en tur. Jeg skal kjøre hele den ?lange? veien fra Hemne til Frøya på fredagen, for å være med Marthe en helg. Jeg gleder meg. Egentlig skulle pappa og jeg ta med oss Luna utover å være hos slekta denne helgen, men pappa orka ikke likevel. Men jeg var skikkelig innstilt på Frøyatur, derfor må jeg bare dra nå. MÅ!

Akkurat nå er jeg litt lykkelig tross i hodepine, ryggsmerter, tett og tørr nese, sviende hals og bomull i kroppen følelsen. Det begynner å gå over og det er jeg glad for. Men det er ikke det som gjør meg mest lykkelig. I morgen skal jeg på skolen igjen, endelig. Jeg sier endelig for at jeg faktisk liker skolen. Jeg liker å ha noe å gjøre, noe å gå til om dagene. Jeg har vært alt for dårlig til å møte opp i år, men alt har sine grunner. Nå er det slutt på den tiden. Jeg tror det blir mye å gjøre framover å de som kjenner meg, vet at det er da jeg virkelig er i mitt ess. Jeg elsker å ha fullt program.
I morgen den dag skal jeg hente de nye gymskoene mine på posten, innom apoteket å kjøpe et sånn der nesehorn (for å skylle nesen ved forkjølelse, for den som lurer) så jeg er forberedt på neste forkjølelse/influensa. Jeg skal også om temperaturen tillater, gå meg en tur med hundevoffsen min. Men bare om det ikke er alt for mange minus. Jeg har ?lågge? langflat lenge nok nå til å forstå at jeg ikke skal utfordre skjebnen å bli syk enda en gang. Jeg skal også fortsette med eventyret jeg skal begynne å skrive straks etter dette blogginnlegget.
Et av nyttårsforsettene mine var å bli mye sunnere, og selv om jeg har vært syk har jeg faktisk klart det. Jeg trodde det skulle bli hardt, men jeg har overraskende stor selvkontroll. Siden jeg faktisk liker sunn mat tror jeg ikke det kommer til å bli det helt store problemet. Det er nok innstillingen min som har vært vrengt før. Jeg har også drukket overraskende mye vann. Før var jeg ikke noe vann-fan, tvert imot. Men i det siste har den ene mugga avløst den andre og vannet har gått ned på høykant. Det ER jo godt jo. Mye bedre enn noen form for brus osv. Jeg er stolt over meg selv. Haha.

Min dag i dag har ikke vært spesielt innholdsrik. Siden jeg enda er syk, noe verre enn i går, har jeg ligget utslått i sengen min med varmemadrass, varmeteppe og varmeflaske på ryggen, mens Mr. Piggles har spilt av lydboken Twilight, Breaking Dawn på et moderat, influensa(?)vennlig volum. Mr. Piggles er et så kjærkomment medlem i familien som det går an å få det. Jeg elsker min Mr. Piggles. Siden jeg ikke kan lese vanlige bøker på sengen som vanlige folk, siden hunden absolutt ikke liker det (Ja, jeg vet alt det der med at hunden ikke skal bestemme, det er jeg som er sjefen, at hun bare må finne seg i det, blablabla. Spar dere.) er lydbøker et godt alternativ her i huset. Dessuten er det så sinnsykt mye bedre å høre på bøkene, enn å lese de selv. Misforstå meg rett, jeg liker å lese bøker. Men når jeg leser en bok, så leser jeg helt til øynene ikke klarer mer, å det slipper jeg med herlige lydbøker. Da kan jeg ligge og høre så lenge jeg vil, uten å anstrenge meg det minste. Im loving it.
Selv om dagen i dag ikke har bydd på så veldig mye forskjellig, har den da bydd på litt. 19.59 ringte min kjære Kristin og spurte så fint om jeg ville bli med til Riga i sommer. Og nysgjerrig på nye land som jeg er, var det selvfølgelig ikke nei i min munn. Noen små detaljer må selvfølgelig være på plass før det blir avgjort, men det ordner seg helt sikkert. En må være litt optimistisk.

1. januar er bestandig en litt mystisk dato, i alle fall føler jeg det sånn. Vi har 364 dager igjen til 2011 og et helt nytt og ubrukt år står foran oss. Et år de fleste av oss kan velge utfallet av, i alle fall til en viss grad. Hva som venter i det nye året er det ingen som vet, men mye er opp til en selv. Nyttårsforsetter har jeg aldri vært noen stor fan av, enkelt og greit fordi jeg aldri greier å holde dem. Men i år er dette annerledes. Jeg har nemmelig ikke nyttårsforsetter, men mål jeg skal nå. Jeg begynner ikke i dag, for i min verden begynner ikke det nye året før hverdagen kommer. Men den 4. januar, da er det ingen vei tilbake. Mine mål for året er;
-   Standaren. Spise sunt og trene. Enkelt og greit fordi jeg vil ha mer energi og fordi jeg har et utgangspunkt som mange ikke har. Jeg synes alle som er friske og har muligheten til å leve sunt og røre seg, skal gjøre det. Om du en gang blir syk av noe, har kroppen mye mer å gå på, den tåler mer og du blir ikke like lett dårlig. Fysisk aktivitet for eksempel, minsker risikoen for kreft. Etter at mamma døde, har jeg begynt å se ting i et annet lys. Det utgangspunktet jeg har, hadde ikke hun. Derfor skal jeg ta godt vare på utgangspunktet mitt.
-   Tattoo. Jeg skal tattoere meg. Akkurat hvor det blir er jeg ikke helt sikker enda, det står mellom to steder. Men motivet og budskapet har jeg klart. Jeg skal ha en tattoering til minne om mamma. Jeg synes tattoeringer er vanvittig fint, å jeg vil gjerne ha en til. Det er målet før sommeren starter.
-   Bestå dette året. Jeg vet nemmelig ikke om jeg har grunnlag til dette. Etter at mamma døde, har jeg slitt vanvittig mye med både kropp og sinn, å det har resultert i mye fravær. I år skal jeg ikke ha mer fravær. Jeg greier ikke lenger å sitte å se på at mulighetene mine flyr ut vinduet, derfor skal jeg ta meg kraftig sammen.
-   Begynne å gå i fjellet. Jeg har faktisk store planer om å gå på ski FRIVILLIG i år. Jeg er som kjent, ingen spesielt god tilhenger av bortover ski, men i år har jeg faktisk lyst. Jeg vil ta med meg hund, gode venner, kakao, kvikklunsj, appelsin og niste å sette nesen inn mot fjellet. Det skal jeg gjøre i år.
Lenger enn dette har jeg ikke kommet, men jeg føler at det jeg har, faktisk er en god begynnelse. Kanskje det er nok mål også. Jeg skal jo ikke ta meg vann over hodet heller. Så da gjennstår det bare å se om noe har forandret seg på juni. Jeg håper virkelig det.

2009 begynte på Frøya for min del. Morsom kveld med uttallige taxiturer hit og dit. Siden gikk det slag i slag med Stokksund tur, danse helg, musikal øvinger, utplassering en måned på Helsesentret (der jeg jobber nå), påske osv. Den siste helgen på april var det duket for Across The Universe Musikal helg, noe som var sinnssykt moro, herlig og fantastisk etter mange timer med øving og dansing. Da siste forestilling var ferdig var det musikal fest på hotellet, noe som var en fin avslutning på en ellers så fantastisk helg. Så var det russetid, drikking, kos og russeknuter, bursdag og enda mer russeting. Vi koste oss, ingen tvil om det. Så var det duket for tentamener og eksamener, før det var avslutning og skoleåret var ferdig. Å flytte hjem fra Frøya var nedtur, men de største nedturene lot enda vente på seg. Sommeren dreide seg for det meste om jobb, jobb og jobb. Var en tur på Suladagene, som var den eneste festen jeg var på i juni/juli. Jeg er arbeidsnarkoman. 20 juli fikk mamma hjertestans, 9 dager etterpå sovnet hun inn på St. Olavs akuttmottak i Trondheim. En uke senere var det begravelse, to dager etterpå var vi på Frøya. Selv om jeg nettopp hadde mista mammaen min, ville jeg ikke sitte inne å visne bort. Så jeg hev meg med å ble med på Frøyafestivalen med herlige folk, herlig musikk og morsomme dager. En uke etterpå var det tid for hjemreise, skolestart og et halvt år med oppturer og nedturer. I begynnelsen av september hev Kristin og jeg oss i avensisen og kjørte ned til Mysen, sør for Oslo. Der henta vi hjem verdens søteste valp, nemmelig Luna Avantasia. Min største opptur på lenge. Vi hadde en kjempemorsom og fin tur både ned og opp, med fine omgivelser, goofynes and so on. Så kom tentamener på ny, før det ble juleferie. Julen i år synes jeg ikke har vært jul i det hele tatt, men det forandrer seg nok til neste år. Julaften ble allikevel koselig med besøk av onkler og søskenbarn, selv om noen åpenbart manglet. Så var det romjul med Sie Gubba fest, jobb og Frøya dagstur. Jeg gleder meg til å tilbringe enda en helg på Frøya i året som kommer.
I dag er det nyttårsaften og i kveld kommer det godtfolk til ?gards?, for å ønske det nye året velkommen. Med dette ønsker jeg ALLE SAMMEN ET HERLIG NYTT ÅR MED NYE MULIGHETER :-D MÅ 2010 BLI ET MYE BEDRE ÅR ENN 2009! GODT NYTT ÅR FOLKENS! :-D

Fjerde juledag er her, og her sitter jeg spikra foran tv skjermen og ser på Beat for beat. Så langt i julen har jeg vært på EN fest, og i år blir det med den. Jeg orker rett og slett ikke å dra ut en gang til. Det er lite liv og døvt. Dessuten tåler jeg ikke alkohol lenger, jeg blir helt rar. Så jeg tror jeg skal legge alkoholinntaket på hylla en liten stund. Har store mistanker om at alkoholintoleransen min har en tydelig sammenheng med at mamma er død, så jeg lar det like greit ligge en stund. Det er faktisk like morsomt å være på fest i edru tilstand, som i full. I alle fall for meg som bestandig glemmer ALT som har skjedd. Dessuten sparer jeg penger. Masse penger. Og jeg slipper å gjøre dumme ting. I alle fall dummere ting enn jeg bruker å gjøre til vanlig. Jeg har det så klart.
En annen grunn til at jeg skal slutte å drikke så mye er at jeg skal begynne å trene og leve sunnere. Jeg vil ikke ødelegge kroppen min helt, jeg vil den skal være frisk nok til å tåle de påkjenningene et (forhåpentligvis) langt liv kommer til å påføre den. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor jeg har latt det gått så langt, når jeg så hvor masse mamma slet. Tenk det, jeg har alle verdens forutsetninger for å få et bra liv. Tar jeg vare på kroppen min, tar den vare på meg. Og som mamma sa, Du kan ha masse penger og leve i overflod, men en ny helse kan du ikke kjøpe deg for alle pengene i verden. Og det er så sant som en bare kan få det. Det er ikke en selvfølge for alle, og da skjønner jeg at folk blir provoserte når folk bare går rundt og ødelegger seg selv. Jeg gleder meg til jeg begynner og føle resultatene. Jeg kan nesten ikke vente.
Men når alt det er sagt, så skal jeg ikke slutte å drikke helt. Men jeg skal drikke med måte. Det bør du også gjøre :-D

Det står i et innlegg tidligere i dag (tror jeg?) at jeg skal jobbe i dag, noe som slettes ikke er sant. Jeg skulle jobbe. Men ryggen min, snill som den er, har slått seg fullstendig vrang og det er så vondt at jeg rett og slett er kvalm. Å stå går bra. Å gå går bra. Å sitte stille går ikke helt på skinner og å gjøre noe som innebærer bevegelser som bøying, tøying og gudene vet, går ikke i det hele tatt. Fin start på julen ikke sant? Min produktive dag tok dersagt en helomvending. Men sta som jeg er fikk jeg i det minste bakt ferdig rundstykkene jeg har begynt på, siden dette innebærer ståing og ikke fult så mye bevegelser. Jeg er virkelig veldig oppgitt over ryggen nå, å det eneste jeg kan komme på å si er; Takk for det. Herregud for et liv.
Isted da jeg skulle forvarme ovnen før jeg satte inni rundstykkene, gjorde jeg en stort bomert. Da jeg åpna døra til ovnen, kom nemmelig en diger sky av brent damp rullende ut av ovnen og gikk rett i sensorene på de 3 brannalarmene pappa har skrudd på, men ikke montert opp enda. Det nye systemet hans går ut på at når en piper, piper alle. Jeg kan konstantere at de virket, GODT! Grunnen til denne uheldige hendelsen v ar at noe hadde innfunnet seg i bunnen på ovnen vår. Altså, noen har lagd mat, mistet en bit av det i bunnen på ovnen, og der fikk det ligge og godgjøre seg en halvtime i 225 grader celsius. Denne noen (ser ikke bortifra at denne noen er meg), har nemmelig ikke sjekket ovnen etter bruk. Så nå skal jeg sette med fint ned så godt det går an, å leite opp måter å fjerne fastbrent mat og fett fra ovnen. Siden jeg har vondt i ryggen blir dette imidlertid pappa sin jobb. Arbeidsfordeling dere, arbeidsfordeling.

Sprø som jeg er til tider, fikk jeg pappa til å vekke meg halv 7 i dag, siden han drar på jobb da. Ikke no? problem det. Da mobilen min ringte i natt en gang, var jeg helt i ørska, og trøtt som jeg var, var jeg sikker på at det var jobben som ringte og etterlyste meg fordi jeg var for sen (jeg begynner halv 3 i dag). Jeg nærmest spratt ut av den gode varme dyna mi og ut i det sikkert kaldeste rommet i huset. Fy F hvor kaldt det var. Det var ikke jobben som ringte og det var heller ingen livsviktig telefon. Det var pappa som ringte for å vekke meg. Han som begynner 7, hadde dratt på jobb FØR halv 7. Litt i tidligste laget da det tar 2 minutter å kjøre nedover. Pappa er og blir en arbeidsnarkoman.
Trøtt som jeg var sa jeg bare ?Jeg er våken!? og pappa fulgte opp med ?Det e SNØ UT!!?, og jommen sa jeg hvit jul. Det er faktisk snø ute. Og det snør enda. Det blir endelig, for første gang på lenge (bank i bordet) snø på julaften. Det er lenge siden det. Det var like før jeg begynte å brøle ?Åh, for en strålaaande morgen! Åååh for en strålande daaaag!? for full hals da jeg klokken 5 på 7 kosta snø av bilen. Det eneste gode argumentet jeg hadde imot, var at naboene sikkert ikke er like morgenfriske som meg, noe jeg fant ut var et godt argument til å la være. Så jeg greide meg med å skru volumet på julemusikken opp på fult før jeg snegla nedover de snødekte veiene på veg mot Coop Prix. Vel inne på butikken møtte jeg på en gammel coop dame som så forundret på meg og sa følgende ?Ska du hainjel te jul no? Klokka SJU om mårran??, og jeg skal innrømme jeg lo litt inni meg av meg selv. En vogn toppet med grønnsaker og frukt, mat og andre nødvendigheter senere, så jeg meg nødt til å kaste inn håndkleet og hente enda en vogn. Vogna jeg hadde fra før var nemmelig fylt til randen og på handlelista mi sto det flere nødvendige ting. Makan til handling skal man lete lenge etter. Jeg er glad det bare er jul en gang i året.
Men du må ikke tro jeg lot det være med handlingen min. Da jeg kom hjem spiste jeg frokost, satte en rundstykkedeig og så var det påan igjen. Dyrlegen for å få tak i beroligende til nyttårsaften, div ærend på apoteket, juleøl og potetskruer på rema, julekrans til mammas grav etc etc. Nå har jeg alt jeg skal ha og mer til. Da jeg var så godt i gang allerede, ble det til at jeg pyntet opp ute også, meg girlander i innhuket, lykt på postkassestativet og *drumroll* julelys i treet utenfor med skjøteledning og hele pakka. Alt dette helt selv. Er det rart jeg er stolt eller?! Haha, neida. Jeg har også måttet teipe støvsugerslangen i dag. Huset lukter nemmelig en blanding av kongerøkelse og plast. Know why? Jeg har tent opp i peisen. Hva jeg ikke la merke til? At støvsuger slangen lå oppå den. Hva jeg oppdaget for fem minutter siden? Slangen har smelta. Hva jeg fant ut for fire minutter siden? Jeg er en kløpper med teip.

Isted ringte pappa å skulle ha meg med ut å spise sammen med arbeidsplassen hans. Siden jeg faktisk er av den sjenerte sorten i sånne sammenhenger, ville jeg ikke og så mitt snitt i å bruke Iduns planlagte julebesøk senere idag som unnskyldning. Da pappa sa dette til sjefen sin, mente han det var tull at jeg ikke ble med på grunn av det. Makan.
Men jeg kan ikke si jeg er lei meg av den grunn. Siden pappa er borte, så jeg meg nemmelig nødt til å benytte sjansen, så idag skal jeg innta herlige fiskepinner til middag. Jeg elsker fiskepinner my way. Sprø og herlige med ketchup og ett lite tonn grønnsaker. I like it that way!